Symptomer på kvikksølvforgiftning

Pasienthistorier



Vi oppfordrer folk til å sende inn historiene sine til oss, så kan vi legge dem ut på nettet for støtte og inspirasjon til andre i lignende situasjon.


Kaj sin historie

Jeg heter Kaj Strømmen, og jeg merket virkningene fra kvikksølvforgiftningen allerede i 8- års alderen. Som så mange andre fikk jeg lagt inn amalgam i tennene mine tidlig på barneskolen, og dette medførte at min balanse og koordinasjon ble dårlige allerede da jeg var 8 år. Da jeg kom til ungdomsskolen begynte jeg å få dårlig hukommelse. Etter hvert ble jeg også mer utmattet og slapp. På dette stadiet visste jeg selvfølgelig ikke noe om amalgam. Jeg greide alikevel å hangle meg gjennom tilværelsen til jeg skulle avtjene verneplikt. I Hæren fikk jeg lagt mange nye fyllinger, og samtidig fikk jeg skiftet ut en del nye. I de påfølgende to år var jeg fullstendig utmattet, og fungerte egentlig ikke. Etter hvert ble jeg litt bedre, og kunne delta i samfunnet, dog redusert. Jeg hadde dårlig hukommelse, ble fort utslitt, sov mye, eller fikk ikke sove, hadde balanseproblemer, våknet fra nattesøvnen helt utmattet, følelsesforstyrrelser, var hissig, mistet kontakten med virkeligheten, fikk ofte halsinfeksjoner mm. Jeg hadde på denne tiden hørt at amalgam kunne være farlig, så jeg skiftet noen (3-4) fyllinger på denne tiden. Dette ble ikke gjort med beskyttelse.

Høsten 1993 fikk jeg en lei halsinfeksjon, og jeg fikk også høy feber. Dette var i de dager da doktoren kunne komme på hjemmebesøk, og han ble tilkalt. Jeg fikk noen medisiner mot halsinfeksjonen, og vi håpet at det skulle gå bra. Det gikk imidlertid ikke mange dagene før jeg ble mye dårligere: Jeg ble veldig svimmel, fikk følelsesforstyrrelser, delvis lammelse i det høyre beinet, og var helt elendig. Doktoren ble budsendt igjen, og jeg ble innlagt på Haukeland Sykehus, Nevrologisk avdeling med mistanke om slag. Etter å ha gjennomgått ryggmargsprøve og MR var konklusjonen at jeg hadde mest sansynlig MS. Etter dette gikk det en god stund før jeg ble ble noe bedre, jeg var sykemeldt i ett år. Jeg greide å begynne i arbeid igjen, men formen var dårlig. Jeg fikk skiftet ut enda noen amalgamfyllinger (3-4), men dette ble også gjort uten beskyttelse. Jeg greide å holde ut i jobb til januar 1997. Da fikk jeg mitt annet MS-anfall. Jeg fikk igjen ødelagt balanse, følelsesforstyrrelser, delvis lammelse i høyre fot mm. Nå tok det lang tid før jeg merket noen bedring etter anfallet. Etter noen måneder var jeg bra nok til å besøke tannlegen, denne gang en tannlege som tok sanering alvorlig. Det tok omtrent ett år å sanere resten av mine fyllinger. Jeg ble etterhvert litt og litt bedre, uten at det var noe å hoppe i taket for.... For få år siden ble jeg bevisst mitt kosthold, og dette har hjulpet mye på helsen min. I det siste Å“ året har jeg også avgiftet hjernen min, og jeg er nå friskere enn jeg kunne drømme om! Allikevel forstår jeg at jeg i løpet av de neste 3, 5 årene kommer til å bli enda bedre. På våre nettsider kommer vi til å gi deg oppskriften til å bli helt frisk. Det er bare å sette i gang etter at du har fått nok kunnskap om fremgangsmåten.

Kaj Strømmen
Til toppen

Erlend sin historie

11år tilbake i tid, den gang jeg var frisk, hadde jeg time hos tannlegen. På dette tidspunktet hadde jeg tre amalgamfyllinger og to av disse ble fjernet under dette tannlegebesøket (jeg hadde på det meste fem amalgamfyllinger totalt). Jeg ble akutt syk etter boringen og dagen derpå klarte jeg såvidt å stå oppreist samt at hele kroppen skalv ukontrollert. Korttidshukommelsen ble markant dårligere etter denne hendelsen. Jeg strevde med å fullføre eksamen og like etterpå ble jeg influensasyk. På denne tiden utviklet ME seg og et typisk symptombilde på kvikksølveforgiftning.

Katastrofen inntreffer

Mangfoldige nye og fremtil da, ukjente symptomer dukket opp; konsentrasjonsproblemer (hjernetåke), pustevansker, svettetokter, alvorlig depresjon, bryst og rygg smerter, muskelsmerter og en grusom mental og fysisk utmattelse. I motsetning til tidligere, forsvant ikke tretthetsfølelsen etter en treningsøkt, snarere tvert imot. Jeg konkluderte at bare jeg trente hardere, så ville alt bli bra, men denne avgjørelsen førte selvfølgelig til en forverring. Siden oppdaget jeg at det er risikabelt å trene når man er kvikksølvforgiftet, store doser kvikksølv føres ut i blodbanen og kan passere blod-hjerne barrieren inn til hjernen. Symptomene ble verre i løpet av det første halve året og tilslutt fikk jeg herpes zoster, som er et tydelig tegn på et redusert immunforsvar. Nå var ME sykdommen helt utviklet og jeg strevde med å fullføre studiene mine. Annenhver dag tilbrakte jeg i sengen hvor jeg prøvde å innhente meg etter gårsdagens opphold på universitet. Jeg kjente en liten forbedring i løpet av det neste halvåret og klarte å stille i de fleste timene. Men så hadde jeg ny time hos tannlegen, og den siste amalgamfyllingen ble fjernet. Dette var dråpen som fikk begeret til å flyte over, og innen kort tid måtte jeg slutte å studere. På den tiden hadde jeg utviklet alle de kjente ME symptomene i svært alvorlig grad. Jeg klarte å presse meg til en daglig 20 minutters spasertur, men denne førte til at jeg ble sengeliggende resten av dagen. Dersom jeg økte aktivitetsmengden utover dette ble jeg hardt straffet for det, og måtte tilbringe de påfølgende dagene i sengen for å innhente meg opp til vanlig nivå. Denne situasjonen fortsatte de neste tre årene uten noen form for bedring. I denne perioden prøvde jeg alle tenkelige behandlingstilbud, men tilfriskningen uteble.

Amalgam er synderen

Så oppdaget jeg amalgamteorien og jeg begynte å studere kvikksølvets effekt på mennesket. Fra det øyeblikk jeg leste om denne teorien var jeg overbevist om at dette var forklaringen til mine helseproblem. Jeg prøvde umiddelbart å finne et trygt og effektivt avgiftningsprogram. I to år prøvde jeg å avgifte kvikksølv ved hjelp av vitaminer og mineraler. Disse har evnen til å fjerne kvikksølv fra lett tilgjengelige kroppslagre som bindevev, muskler og blod, men dessverre har de sannsynligvis ikke evnen til å fjerne kvikksølv fra hjernen. Som følge av vitamin og mineralavgiftningen mobiliserte jeg trolig store mengder kvikksølv og jeg opplevde derfor en markant økning av symptomer, i tillegg dukket nye opp. På denne tiden var utmattelsen overveldende og jeg kunne såvidt stå oppreist i noen sekunder. Trettheten var ubeskrivelig. Jeg tilbrakte dagene til sengs og utviklet en sterk angst som varte i ett til to år. Denne angsten var det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. Enhver som har opplevd sterk angst forstår godt hvor traumatisk dette føltes og på dette tidspunkt hadde jeg nådd bunnen. Selv om vitamin- og mineraldosene jeg tok ikke var større enn det som normalt er anbefalt, var de altfor store i forhold til min sårbare situasjon. Etter en tid reduserte jeg dosene og situasjonen stabiliserte seg til en viss grad. Jeg forsatte min søken etter en bedre kvikksølvavgiftningsbehandling som var spesielt rettet mot hjernen, og jeg fant tilslutt behandlingen som er beskrevet lengre nede. Takket være denne behandlingen som jeg brukte i noen år, forbedret helsen min seg, og idag klarer jeg å jobbe fulltid og lever et bortimot normalt liv igjen.

Et liv er kommet tilbake

Jeg kan nå trene slik som i tiden før jeg ble syk. Trening er atter en gang en positiv opplevelse. Den øker istedet for reduserer energinivået mitt. Konsentrasjonsevnen har returnert, bortsett fra når jeg spiser mat rik på glutamat (MSG) eller salt. I så tilfelle returnerer hjernetåken. Å følge en streng diett har vært avgjørende for min helbredelse og er fremdeles særs viktig for mitt velbefinnende. Dersom jeg spiser mat med glutamat, rik på salt eller kalsium, opplever jeg sterk hjernetåke innen få minutter. I tillegg returnerer hjernetåken hvis jeg oppholder meg i bygninger med sopp eller som nylig er oppusset. Denne følsomheten heter Multiple Chemical Sensitivity, et problem ofte tilknyttet ME og kvikksølvforgiftning. Jeg er overbevist om at disse reaksjonene skyldes kvikksølvmengder som befinner seg dypt i hjernevevet og som derfor er vanskelig å fjerne. Forhåpentligvis forsvinner, eller i det minste reduseres disse symptomene etter en viss tid. Jeg er 100% overbevist om at behandlingsopplegget beskrevet nedenfor er den direkte årsaken til min tilfriskning.

Behandlingsprogrammet


Kvikksølvforgiftning er ekstremt vanskelig å behandle, og det finnes foreløpig ingen kur fører til effektiv avgiftning. Dersom man blir frisk med en korttidsbehandling hadde man opprinnelig mest sannsynlig ikke kvikksølvforgiftning. Halveringstiden for kvikksølv i fullblod er rundt to måneder, relativt kort tid kan man si. Men kvikksølv i visse områder i hjernen (hypofysen), har en halveringstid på 15-25 år. Det vil si at det tar opptil 75 år å redusere kvikksølvnivået til 12 % av det originale nivået! For de fleste betyr det en hel livstid. Det er derfor avgjørende å finne en metode som skånsomt fjerner kvikksølv fra hjernen, og som samtidig er raskere enn det naturlige tempoet. Jeg prøvde vitaminer og mineraler i noen år, men disse gav svært begrensete resultat. Jeg opplevde grusomme, mobiliseringssymptomer mens denne behandlingen pågikk bl.a.; angst, tretthet, skjelvinger, hjertebank og panikkanfall. Denne behandlingen førte ikke til ytterliger skader, men jeg sluttet fordi resultatene rett og slett uteble. Dessverre er det aldri blitt dokumentert at vitaminer og mineraler fjerner kvikksølv fra menneskets hjerne hvor halveringstiden jo er lengst. Derimot må det sies at vitamin og mineral tilskudd i perioden etter utskiftning er helt nødvendig for å beskytte mot økt kvikksølv-eksponering.

Jeg valgte et behandlingsprogram tilnærmet lik Andy Cutler sine anbefalinger. DMSA og ALA (alpha lipoic acid) brukt over flere år, hver fjerde time i tre dager så en ukes pause. Anbefalt dose er 1/2, 1 mg ALA pr kilo kroppsvekt hver tredje til fjerde time døgnet rundt, og halve denne dosen for DMSA. Dette programmet førte til såpass tilfriskning at jeg kunne gjenoppta studiene, men etter et år med behandling stoppet utviklingen opp. Så oppdaget jeg koriander. En japansk forsker hadde påvist at koriander kunne mobilisere kvikksølv lagret dypt i nervesystemets vev og flytte dette ut til lettere tilgjengelige områder. Jeg fikk inntrykk av at forskningen var begrenset, men bestemte likevel for å innføre koriander som en del av programmet mitt. I ettertid var dette den viktigste avgjørelsen jeg tok mht. tilfriskningen. Et års koriander behandling førte til at jeg kunne jobbe fulltid og gjenoppta treningen. Dette har i 10 år vært en umulighet. Jeg har derimot ikke klart å bli kvitt Multiple Chemical Sensitivity problemet, og får fremdeles hjernetåke når jeg oppholder meg i bygninger som er nymalt eller inneholder sopp. Jeg bruker ferske korianderblad, ikke frøene. Av egen erfaring blir koriander mest effektiv når den kokes i mat eller vann. Jeg anbefaler; å spise koriander hver tredje til fjerde time i noen dager, så noen dager fri. Dette kombineres med ALA og DMSA. Du vil mest sannsynlig oppleve en markant bedring etter noen måneder. Jeg ønsker å poengtere at jeg ikke er kjent med hvordan korianderbruk vil påvirke noen som fremdeles har amalgamfyllinger hvor kvikksølv siver ut daglig. Det er mulig at koriander har samme funksjon som ALA og DMSA, og disse stoffene må aldri brukes før minst tre måneder etter amalgamsanering. Dette for å unngå at kvikksølv i blodet transporteres inn til hjernen.

Jeg håper at denne historien kan hjelpe eller gi håp til noen der ute. Husk; det er mulig å gjenoppta et normalt liv selv etter en alvorlig ME og kvikksølvforgiftning.

Erlend Hodneland

Miramarmora sin historie

På oppfordring! Jeg er født utpå 50-tallet og vokste dermed opp på 60-tallet, i tannlegenes kanskje aller verste herjeperiode i Norge. Alle tenner skulle borres opp. Alt skulle plomberes. Til og med tenner der det kanskje kunne bli hull, ble borret og plombert. For hver plombering økte sjansen for at det ble flere hull eller nesten-hull, en slags dominoeffekt i tanngarden. Så godt som samtlige tenner i munnen min ble fylt opp av amalgam. En fortann fikk porselen. Men det var jo dyrt. Så det ble amalgam i resten. Jeg ante ikke at det var noe farlig, jeg var jo bare et barn. Foreldrene mine ante det heller ikke. De trodde at vi ungene fikk vår rettmessige straff for å ha spist gotteri, i form av hardhendt tannlegebehandling. Men det var nok heller brunostpålegget som hadde skylden. Eller noe annet. Fremdeles er det vel ingen enighet om hvorfor det var så mye hull i tennene på 60-tallet. Jeg vet heller ikke om jeg ble syk etter tannbehandlingene. Førte jo ikke noen logg. Men jeg var syk rett som det var. Vondt i magen. Elveblest. Vondt i hodet. Og så videre. Krabbet meg gjennom skolegangen. Hadde mye sinne, og utålmodighet. Jeg ante heller ikke at det var noe som het matallergier. Det fantes ikke matallergier i min familie, bare vanskelige unger.

I tjueårsalderen begynte jeg å oppsøke lege med den dårlige magen min. De tok prøver. De var negative. Jeg var altså frisk. Det ble verre. Stadig nye leger fortalte det samme: Jeg var frisk. Samtidig ble jeg verre og verre. Til slutt gikk jeg og ønsket meg utlagt tarm, i ramme alvor, så vondt hadde jeg det. Jeg ble etter hvert pasient hos Bernt Rognlien, som oppdaget at jeg hadde candida. Samtidig leste jeg det fantastiske verket til Eva Lydeking-Olsen, Ny næring. Der læ rte jeg endelig noe om ernæ ring, jeg som hadde levd på Rett i koppen supper i et travelt yrkesliv uten noen som helst interesse for matlaging! Læ rte masse! Og fant ut selv at jeg måtte ha hveteintoleranse. Rognlien ble litt sur over det. Det var han, og ikke jeg, som skulle væ re autoriteten. Han ble også sur over at jeg aldri ble frisk. Dette er helt sant. Jeg dikter det ikke opp. Han sendte meg til psykolog for å bevise at jeg var sprø. Psykologen fant ut at jeg ikke var det. Rognlien ble ikke noe blidere av det. Men det var vel forresten Rognlien som overtalte meg til å fjerne amalgamfyllingene. Der var det nok ikke noe sæ rlig kvikksølv igjen på det tidspunktet. Jeg hadde i alle år røyka (det sluttet jeg med etter hvert), drukket sinnssyke mengder kaffe hele dagen lang, og tygd tyggegummi i alle døgnets våkne timer! Jeg fikk fjernet fyllingene uten noen beskyttelse og uten noe system. Ble dårlig, men dårlig var jeg jo fra før, så den helt store forskjellen merket jeg vel knapt. Jeg kom meg over til Santelmann, som var mye mer interessert i pasientene sine og mye mer kvalifisert enn Rognlien. Vi var enige om at det nok var hveteintoleransen som spilte den viktigste rollen i min bredspektret elendige helsesituasjon. Utallige ting ble utprøvd, og jeg vil alltid honorere Santelmann for hans entusiastiske, og kvalifiserte, og oppriktige ønske om å finne ut hva som er galt og gjøre noe med det. Mange detaljer her, som jeg skal spare dere for.

Etter hvert som jeg fikk et ordentlig kosthold, som passet meg (av Lydeking læ rte jeg at det er utrolig individuelt hva folk skal spise), ble jeg jo bedre. Utallige doser med Fluconazol og et daglig regime med bio-acidophilus og alt mulig annet holder candidaen noenlunde i sjakk. Men generelt skal det ingen ting til før jeg ligger rett ut. Å spise på restaurant er russisk rulett. Hvis restauranten er dyr (= ordentlige råvarer og god tilberedning pluss en noenlunde ærlig kokk som forteller hva han har puttet i gryta), går det som regel bra. Men slike restauranter har vi jo ikke så mange av her i landet. Det blir å holde seg hjemme og lage maten selv! Nå fikk jo Santelmann dessverre hjerneslag i 2010 og sluttet å praktisere. Jeg har forsøkt å finne en erstatning for ham, gjerne en som er enda bedre, men det byr jammen på problemer. Det var i googlejakten på en slik lege jeg kom over noamalgam.no, og da jeg begynte å lese stoffet her, falt alle bitene på plass. Det kan ikke være noen tvil. Kvikksølv it is. Santelmann fant absolutt ut at jeg var kvikksølvforgiftet. Renset ut og greier, med enorme doser DMSA. Gradvis opptrapping, stadig leversjekk, så jeg opplevde regimet hans som helt trygt og ikke det minste ukontrollert slik jeg ser at noen har opplevd det. Men han mente nok at det var en mer perifer del av sykdomsbildet mitt. Og at kvikksølv gjemmer seg i hjernen og blir der, det nevnte han aldri, kanskje var han ikke kjent med det eller ikke overbevist om det. Det har jeg læ rt her. Jeg leser meg fortsatt opp her, og skal nok lese Cutler, og kommer til å begynne avgiftningen i løpet av kort tid. Bør nok begynne forsiktig. Aller først vil jeg ta et par runder med DMSA alene (siste gang var i 2006). Deretter ALA i forsøksvis 10 mg doser sammen med f.eks. dobbelt så mye DMSA. Jeg merker at jeg nøler, og gruer meg, for jeg ser i alle innleggene her at fallgrubene er mange. Jeg skulle så inderlig gjerne ha hatt en dialog med en kvalifisert fagperson som kunne gi støtte mht fornuftig bruk av tilskudd samt vitale organer som lever, nyrer og binyrer. Det er vanskelig å gå i gang helt alene, selv med den gode samtalen som foregår her inne. Men må jeg, så må jeg.

Til toppen